Nedslagsrisiko

Det korte svaret er nei. Det lange er mer interessant.

Apophis hadde en gang den høyeste risikovurderingen som noen gang er gitt en asteroide. Derfor er den berømt, og derfor overlevde frykten fakta. Risikoen er borte — virkelig og målbart borte — men historien om hvordan den forsvant er verdt å kjenne, for det er et sjeldent tilfelle der en planetarisk trussel ble fjernet med observasjoner alene.

Desember 2004: den høyeste vurderingen noensinne

I løpet av få dager etter gjenfunnet nådde Apophis nivå 4 på Torino-skalaen — det eneste objektet som noen gang har gjort det. På topp var den beregnede sannsynligheten for et nedslag på jorda i 2029 rundt 2,7 prosent, grovt sagt én sjanse av trettisju. Tallet var ikke skremselspropaganda; det speilet ærlig en altfor kort observasjonsbue. Noen netter med flere data, pluss arkivbilder fra mars 2004, krympet usikkerheten og tok nedslagssannsynligheten for 2029 ned til null.

Nøkkelhullsproblemet

Å utelukke 2029 avsluttet ikke saken. En nær passering bøyer en bane, og det fantes smale områder i rommet — nøkkelhull, noen bare et par hundre meter brede — som Apophis kunne ha passert gjennom i 2029 på en måte som ville ha forberedt et nedslag ved en senere retur, i 2036 eller 2068. Å treffe ett var alltid usannsynlig, men det kunne ikke utelukkes så lenge banen bare var kjent med noen kilometers nøyaktighet.

2013 og 2021: radaren avslutter saken

Optisk astronomi måler retning godt og avstand dårlig. Radar gjør det motsatte, og det var det som avgjorde. Observasjoner fra Goldstone og Arecibo under tilnærmingen i 2013 utelukket 2036. I mars 2021 fastslo en siste radarkampanje fra Goldstone, under en fjern passering, banen presist nok til å utelukke 2068 og alt bak. NASA fjernet Apophis fra Sentry-tabellen 26. mars 2021. Observasjonsbuen strekker seg nå fra mars 2004 til april 2022, over 7370 målinger.

Hva 2029 faktisk er

En trygg passering 31 640 kilometer over overflaten — nærmere enn de geostasjonære satellittene, men fortsatt nesten fem jordradier ute. Ingen vekselvirkning med atmosfæren, ingen rester, ingen tidevannseffekt på jorda, og ingen risiko for satellitter utover en forsvinnende liten sjanse for et tilfeldig møte. Det som finnes, er den beste anledningen i moderne historie til å studere en asteroide av denne størrelsen på nært hold uten å forlate bakken.

Spørsmål om risikoen

Kan nye observasjoner bringe risikoen tilbake?

For 2029 og det kommende hundreåret: nei. Banen er nå målt så presist at usikkerheten er langt mindre enn enhver tenkelig nedslagskorridor. Utover hundre år blir prognosene dårligere for enhver asteroide, Apophis inkludert; det er en grense i fysikken, ikke en skjult advarsel.

Og 2036 og 2068 — jeg leste at det var nedslagsdatoer?

Det var en gang mulige datoer, mens banen fortsatt var løst kjent. 2036 ble utelukket i 2013, 2068 i 2021. Artikler fra før de datoene ligger fortsatt på nett og blir fortsatt sitert, og derfor lever myten videre.

Treffer den en satellitt?

Nesten helt sikkert ikke. Apophis passerer om lag 4100 km under det geostasjonære beltet, og selv om den krysser høyder som andre satellitter bruker, er rommet i den skalaen overveldende tomt. Romorganisasjonene følger tilnærmingen tett, men det ventes ingen unnamanøver.